Sandra Molden

"Hjem" igjen

  • Skrevet 02.03.2015 klokka 16:51
  • Kategori:Blogg

Det har skjedd litt siden sist og kort fortalt, jeg flytter tilbake til min vertsfamilie. Allerede på fredag formiddag følte familien at de hadde gjort en feil. De startet å tekste meg og ville ha meg tilbake. De ringte støttekontakten min, som aldri hadde hørt om dette før, og ba om et familiemøte. Lørdagmorgnen dro jeg da på familiemøte og vi fikk snakket ut om misforståelser. De følte en periode at jeg ikke likte dem og derfor ble sjokkert når de så hvor lei meg jeg var da jeg dro. Så ihvertfall så fikk vi pratet om det og vi ville begge at jeg skulle flytte tilbake. Det skal nå bli ukentlige familiemøter, sånn at vi vet hvor jeg og vsøster står.

Jeg skjønner godt at dere der hjemme syntes dette er rart og det er det jo, men valget var enkelt. Det sto mellom å starte helt over på ny skole, hvor de ikke har fotball, finne meg ny date til ballet, nye venner og bli komfortabel i et nytt liv for de neste to månedene. ELLER, flytte tilbake til familien, skolen og vennene mine. Så ja, jeg håper ihvertfall dere der hjemme forstår avgjørelsen min også vil jeg jo selvfølgelig takke for all støtten. Alle sier at jeg som er så sterk osv, men hadde det ikke vært for familien og vennene mine hjemme så hadde jeg aldri vært her like sterk som jeg er idag. Så idag flytter jeg ihvertfall tilbake, klar for skole, fotball og de neste 72 dagene før familien kommer:)

Bytte 3.0?

  • Skrevet 27.02.2015 klokka 15:50
  • Kategori:Blogg

Igår skjedde det igjen, denne gangen kom det som et sjokk. Min vertsfamilie etter nesten 4 måneder vil ikke at jeg skal bo der lenger. Min yngste vsøster føler seg ikke komfortabel med meg lenger og familien velger selvfølgelig henne over meg - noe enhver familie ville gjort.

Det starter med en melding fra vsøster at det min støtteperson fra EF kom for å ha et familiemøte, min yngste vsøster følte seg ikke lenger komfortabel med meg. Jeg var sjokkert, helt uforventet skulle det være et familiemøte med en jeg så på som en søster. Jeg visste at hun en tid tilbake følte at jeg var frekk til tider. Vi hadde en god prat om det og fikk rensa lufta - trodde jeg. Min støtteperson kom over etter en time og hun pratet med familien før beskjeden om at "Du må pakke sakene dine, du flytter inn hos meg". Det var vanskelig og helt uventet. Tanken på å forlate vennene mine, vertsfamilien min, min søster og bestevenn, klassekamerater og lærerere. Livet mitt i USA som jeg endelig var komfortabel med, måtte jeg nå forlate. Jeg gråt mens jeg pakket, redd for hvordan fremtiden kom til å se ut nå. Hva skal jeg fortelle vennene og familien min hjemme i Norge? At jeg har mislykkes for tredje gang, at jeg igjen er uvitende om hva som skjer?

Det vanskligste med gårsdagen var avskjeden med min vsøster. Vi har vært sammen til enhver tid for 4 måneder nå. Hun var min bestevenn og søster, en jeg aldri vil glemme. Vi ga hverandre en klem og vi begge innså at det kom til å bli en ny hverdag uten hverandre. Det var jo ikke sånn vi hadde planlagt å si hade.

Jeg er så glad for hva Clinton har gitt meg, gode minner som jeg aldri vil glemme og venner for livet. Men det har ikke vært lett, og som jeg sa til pappa igår så er det rart at jeg ikke er deprimert med alt som har skjedd. Så mitt eneste mål for nå, er å ta en dag om gangen, fullføre skole og komme hjem til mitt kjære Norge. Jeg har det fint og det er det viktigste akkurat nå. Jeg starter på ny skole til mandag forhåpentligvis. Det var vel kanskje ikke et år som var skapt for meg, men sånn er det bare!

Hei fra meg

  • Skrevet 01.12.2014 klokka 04:22
  • Kategori:Blogg

Et lite hei fra meg etter noen uker fraværende fra bloggen, et lite sammendrag av månedens eventer. Internettet hos områderepresentanten min som jeg endte om med å bo hos i to uker, var så utrolig dårlig. Du skulle tro at USA hadde kommet et stykke med dekning og internett, men neida. Har blitt så vandt til dårlig internett og null dekning at jeg vil aldri mer klage over det lille trøbbelet jeg hadde i Norge. Jeg bodde ihvertfall hos henne i over 2 uker, altså to uker uten skole. Gjorde absolutt ingenting de ukene, vi bodde langt utpå landet - en time fra Clinton.

Jeg storkoser meg ihvertfall i ny familie - vforeldre og to søstre på min alder. Jeg følte meg komfortabel etter ca 10 minutter med litt småklein småprat. De bryr seg om meg og hører på det jeg vil. Jeg har hatt det mer morsomt med denne familien på en uke, enn hva jeg har hatt med de andre familiene på 4 måneder. Rommet mitt er helt ok, med både tv og en liten walk-in. Stua er rett utenfor, så jeg kan ærlig si at jeg har nesten ikke vært inne på rommet mitt.  De har 2 hunder, 3 katter og en kanin. De elsker norske russesanger, noe som er super morsomt. Får en følelse av at jeg er tilbake i Norge når jeg hører på de. Er jo ikke vandt til prate eller høre noe norsk siden jeg kom hit. Har ihvertfall fått opplevd noen andre ting også: 



* Thanksgiving - Jeg trodde det var en god gammeldags middag hvor man sitter rundt bordet og prater til langt utpå kvelden, men neida. Her snakker vi lunsj, litt bilder og maaaasse mat.  De i CAMP klassen min ville også ha lage en liten thanksgiving for meg før thanksgiving, så alle tok med en rett hver. Var super kos

* Black Friday - Jeg ble advart mot dytting og albuer i hytt og pine, men vi var der i god tid. Ting gikk pent for seg og jeg fikk med meg noen godbiter hjem. Forever21, Victoria's Secret og Sephora er favorittene. 

* Donkey Basketball - Her spilte de fem mot fem oppå et esel, mens de prøver å spille basketball. Gikk ikke like bra som det høres ut som, var en morsom ting å få med seg. 

* Lagd skolebrød - Jepp, denne fortjente egen post. Siden denne familien faktisk har et veldig rent og fint kjøkken uten insekter løpende rundt på kjøkkenbenken, lagde jeg skolebrød allerede andre dagen min her. Tok meg 5 timer å lage, men med litt kortspill og hjelp fra min chilenske utvekslingsnabo gjorde det susen. Det var så gøy, virkelig kjenne lukta av norsk bakst igjen. At de blir hetende schoolbread på engelsk er jo ikke annet en morsomt, møtte forklare hver og en at det høres bedre ut på norsk - for en gangs skyld. 

Er så utrolig rart at 4 måneder snart har gått, at det mangler faktisk bare et halvt år igjen. Jeg vet at med denne familien vil tiden gå fort og jeg vil få gjort så mye morsomt. Jeg gleder meg til jul, bursdager, ball, graduation, til mamma og pappa kommer og generelt til resten av året. For første gang på en lang stund kan jeg faktisk si at jeg gleder jeg meg til resten av året!!

101 dager

  • Skrevet 15.11.2014 klokka 00:09
  • Kategori:Blogg

Dagene går faktisk overraskende passe fort. Jeg har nå ikke vært på skolen på over en uke og jeg gjør vel forsåvidt ingenting. En uke skolefri uten sminke i joggebuksa med netflix 24/7 høres vel ut som en god høstferie, så da fikk jeg jo den faktisk. Jeg kan også feire at idag har jeg vært her i 101 dager, blir 18 år om 198 dager og kommer hjem om rundt 203 dager. Det er en måned siden jeg var i Illionis og besøkte Maren, og det er 40/41 dager til jul. Wow, tiden flyr. Det er også en familie som er interessert i å ha meg, så de må gå igjennom en prosess med EF også skal vi ha et møte hvor jeg får bestemme utfallet. Men familien virker ihvertfall veldig lovende og bor i samme skoledistrikt som før. Blikke kvitt meg Clinton. Jeg vil jo bort, men i hovedsak er det viktigere med en god familie. Ubesluttsom, ja.. 



Var på shopping med flere andre utvekslingsstudenter forrige uke og da ble jeg kjent med denne italienske jenta Beatrice, eller som vi kalte - B. 

Tenker på en liten spørsmålsrunde snart, hvor det blir lettere for dere å få et helt bilde av hvordan jeg har det, så stay tuned! 

Bytte 2.0

  • Skrevet 10.11.2014 klokka 06:27
  • Kategori:Blogg

Da var det vel på tide med en liten oppdatering fra meg, til de som ikke har fått det med seg  - jeg holder på å bytte igjen. Hadde et familiemøte på onsdag, hvor både jeg og familien ville at jeg skulle flytte ut og finne meg en ny familie. Vi kom ikke overens og hadde store misforståelser som skapte mye problemer.  Så da pakket jeg rett og slett tingene mine og bor nå hos min områderepresentanten. Jeg bor her helt til jeg finner ny familie, så jeg går for øyeblikket ikke på skole. Jeg syntes det er skummelt å måtte finne ny familie igjen, siden det ikke gikk så bra sist... Jeg vil jo gjerne til en familie som bryr seg om meg, vil vise meg Amerika og som har en forståelse at jeg er fra en annen kultur og dermed gjør ting annerledes. Jeg ønsker også å flytte bort, selvom jeg stortrivdes på skolen. Det er vanlig når man bytter å flytte inn til en venns familie, men i mitt tilfelle har vennene mine forskjellige grunner til at det ikke passer at jeg flytter inn til dem. EF prøver jo å finne familie først i skoledistriktet, siden det er lettere med skoleplass. Er jo ikke så lett å bytte skole midt i semesteret, men jeg vet at flere skoler er mer åpne til utvekslingsstudenter og har en forståelse for hvordan situasjonen vår kan være noen ganger. Jeg håper at jeg får meg en god familie denne gangen. Det er jo ikke akkurat gøy å bytte familie, men jeg har heldigvis blitt ganske så tykkhudet i løpet av årene - at dette klarer jeg fint. Jeg har jo også så fine venner og familie, som støtter meg og det hjelper jo bare enda mer. Jeg har også valgt å tenke positivt på dette, at dette er en ny sjans for meg til å oppleve noe nytt og få et bedre år. Litt ironisk å tenke på at, før jeg kom hit til Amerika hadde jeg en dårlig følelse på Clinton. Jeg hadde et valg, hvor ting ble forhastet og magefølelsen ble skjøvet bort. Denne gangen derimot, går ting forhåpentligvis alt min vei. Alle gode ting er tre, ikke sant? 


For øyeblikket bor jeg i et søtt lite rom, omringet av kofferter og poser. Passet jo kjempe fint med en ekstra eske med klær, når jeg allerede hadde to store kofferter og en liten en med meg til Amerika.. Sånn går det når du har pakkeproblemer, jeg hater nemlig å ikke være forberedt/ikke ha de riktige klærne - så da tar jeg gjerne mer enn det jeg trenger. Jeg har det ihvertfall veldig bra, tross alle problemene mine. Jeg får jo skypet masse med venner og familie nå som jeg endelig er hjemme på dagtid. Å dra hjem er ikke en mulighet engang, dette skal jeg klare helt fint. Så håper jeg alle der hjemme har det fint, så blogges vi

Powder Puff & Basketball

  • Skrevet 04.11.2014 klokka 04:15
  • Kategori:Blogg

Sandy is back! Sliten som bare det. I dag var dagens første basketballtrening som varte i to og en halv time... Da snakker vi løping og bruk av kroppsdeler som jeg ikke har fått brukt på år og dag. Jentene var kjempe motiverende og hjalp meg hele veien, til og med treneren. Så fra og med i dag har jeg trening 2 og en halv time HVER ukedag i 4 måneder til, pluss kamper og noen helgetreninger selvfølgelig. Add på litt mer liksom, er jo ikke som vi har nok fra før av:-) Så var jeg jo med på powder puff forrige uke, hvor seniorene/freshmennene vant for første gang på flere år! Det er da amerikansk fotballkamp hvor vi har to flagg festet til et belte i livet, så i stedet for å takle hverandre ned, så dro vi heller bare ut flaggene til hverandre. Siden det var en veldedighetskamp måtte alle komme med en boks mat, i stedet for penger. Selvfølgelig ble det jo kloremerker og blåmerker,"slut" og "whore" ble ropt om hverandre - jenter er jenter eller hva?

Stillingen ble til slutt 30-14, hvor jeg var med på 18 av disse poengene som lineback:) Du kan se meg i oransj t-skjorte, nummer 10 (store blonde håret). Visste ikke selv at jeg hadde så mye volum i håret før jeg så dette bildet, haha.


Her er da etter kampen. Jeg ble jo selvfølgelig alt for ivrig og er ikke redd for å vise at vi faktisk vant. Så dagen etter, smurte jeg det inn hos alle sophmorene og juniorene. Var spesielt gøy med guttene i Entertainment & Sports Marketing klassen min som var sååå sikre på å vinne, de var jo også trenerne til det andre laget, så da ble det fort "loser" enn "takk for kampen" noe som var veldig spontant og umodent, men så syyykt verdt det! Haha, takk til pappas familie for det konkurranseinstinktet!!! 

Klokka er 9:21 PM som vi likær å si det :D Så nå er det senga for meg, kroppen skriker etter søvn og avslapping. Jeg løper jo rundt i hele skolen, har gym og nå i tillegg basketball + et tonn med lekser.. Gurimalla, over og ut.

Teknisk Amøbe

  • Skrevet 28.10.2014 klokka 05:18
  • Kategori:Blogg

At pappa fikk seg jobb hvor han jobber nattevakt kunne mildt sagt ikke passet bedre dette året! Han har da friheten til å alltid kunne skype med meg når klokka er rundt 20-21-22, altså den beste skypetiden! Jeg får jo ikke vært på noen sosiale medier om dagen utenom twitter og mail (ikke det at mail er sånn veldig sosialt) og som oftest i helgene så har jeg noe å gjøre på dag tid, men vært flere ganger det har vært lettere å si ja til skype enn noe annet. De fleste i familien min er jo tekniske-amøber, her snakker vi back to the stoneage. Det tar alltid minst en halvtime før vi får satt i gang samtalen vår, hvor jeg blir bombadert av spørsmål det er over gjennomsnittlig vanskelig å svare på, spesielt med tanke på at jeg sitter på andre siden av jorda og amøben ikke engang vet hvordan man adder en på skype, hvertfall ikke den riktige. Ja, mamma og pappa, her har dere endel å lære. Farmor og farfar - dere er unnskyldt. 


Kosær vi oss med ny teknologi :D 

Så her koste jeg og pappa oss i godt over en time før pappa plutselig ble dritt lei. Det var da vi endelig fant ut at vi faktisk kan ta screenshots, så da måtte han holde ut litt til med avskjedsord. Neida, men hjelper alltids på dagene å bare ringe en liten time med pappsen. Så nå var det å forbedrede seg for morradagen, en ny dag med amerikansk fotball. 

Hvis noen har tips til sosiale medier - the basic kurs, så legg gjerne igjen en kommentar! Vet om noen som hadde trengt det i stedet for en ny mobil til jul:-) Hehe

Norsk søndag

  • Skrevet 26.10.2014 klokka 23:58
  • Kategori:Blogg

Endelig er høsten er. Elsker hvordan fargene på trærne endrer seg og du kan endelig ta fram de tjukke genserne. Sesongen hvor krøller deg oppi senga med noe godt å drikke og ser på serier. Jeg har selv starter med Reign, endelig en ny serie som jeg virkelig elsker. Søndag betyr også at en ny episode med Side om Side har kommet ut. Den serien minner meg så utrolig mye om Norge - klærne, naturen, norsk mat, det faktum at de faktisk prater norsk, Tore Sagen og Jon Almaas er med og at det faktisk er en norsk kvalitets serie. Jeg ligger jo faktisk 7 timer bak, så kan velge å se den på lørdag formiddag, men for meg er det noe med at Side om Side skal nytes på en søndag. Så dagen idag har godt til både Reign og Side om Side, lagd meg Pasta di Parma som jeg fikk i pakken hjemmenifra, litt ryddig, litt trening og en skrive ferdig en spansk oppgave om Frida Kahlo! Tenkte å vente med å lage Pasta di Parma til familien kom hjem, men vi spiser jo ikke middag sammen uansett - så da kan vel jeg spise den sjæl:) Egoistiske valg blir fort tatt etter 3 måneder uten norsk mat.. Oh gad, I miss you fiskeboller, knekkebrød and grandma's cookin'<'3 


Side om Side <3 Siden mobba er nede og jeg er en amatørblogger, så lar jeg meg selv låne bilder fra google en gang i ny og ne.

I morgen starter jeg å trene med de andre seniorene/freshmennene, vi skal nemlig ha en veldedighetskamp på torsdag hvor pengene fra kampen går til et lokalt formål. Det er da seniors og freshmen mot juniors og sophomores. Det er nesten som amerikansk fotball, bare at vi har et belte rundt livet med to flagg i, hvor motstanderen kan ta flaggene din OM du har ballen. Så det er ikke like voldelig som amerikansk fotball dessverre, men det er vel like så godt å tenke på at vi ikke har beskyttelse og at generelt alle amerikanere er gææærne! Hehe, jeg er ihvertfall klar for å knuse noen småkids. Wish me luck! 

Sandra Molden 2.0

  • Skrevet 25.10.2014 klokka 06:22
  • Kategori:Blogg

Siden jeg kom hit, har livet mitt selvfølgelig forandret seg på noen måter. Så her har du et lite innblikk i dem! 

Jeg tenker engelsk. Altså, jeg har tatt meg selv i flere ganger tenke og telle på engelsk, noe som er en helt ny opplevelse etter 17 år med norsk tenkning/prating/skriving. 

Fått OCD og rydder rommet mitt konstant. Når et b-menneske av fri vilje rer senga, bretter klær og rydder rommet før man drar på skolen, kan jeg vel fint selvdiagnosere meg med OCD? To Do List er et must gjennom dagen også! Imorra er det lørdag at jeg skal frivillig støvsuge og vaske rommet, vaske klær og gjøre lekser. 

Blitt en racer på å vaske klær. Før måtte jeg spørre mamma og pappa hver gang jeg vasket klær og jeg husker godt hvordan redselen for å ødelegge klær var i starten av utvekslingsåret (nesten tre måneder), men nå går det som en dans på roser. Heldigvis for meg, har kun amerikanerne kun warm-warm eller cold-cold som du skal bruke, så det gjorde jo det en liten smule lettere.

Lært meg å sette pris på Norge. Jeg har virkelig lært meg å sette pris på familie, venner, bekjente og selvfølgelig gode, gamle Norge. Når noen f.eks. sender meg en melding, så gjør det virkelig dagen min, og det sier litt i forhold til hvordan jeg ville følt det om jeg hadde vært i Norge. 

Jeg er faktisk flink på skolen og leverer innleveringene til tide. Jeg har et snitt på 3.7 av 4 mulige, noe jeg er utrolig stolt over. Jeg har A/A- i alle fag, utenom spansk dessverre. Jeg er blitt kjempe effektiv og jeg er villig til å lære ting i forhold til det jeg ville gjort i Norge. Både Norge og USA har så mye å lære av hverandre når det kommer til den fronten.

Jeg har lagt på meg.. The obvious, her er det ikke mye salat til maten nei...

Blitt mer åpen på å gjøre ting. La oss dra på haunted maze eller spille amerikansk fotball for veldedighet, count me in! 

Lært meg å leve uten mobil. Jepp, jeg har nesten ikke hatt mobil på 3 måneder. Enten har det vært noe rart med abonnementet, noe rart med mobilen og den siste uka har den vært konstant død. Rip iPhone 5, you are truely missed <'3 

Nytt navn. Jeg er ikke lenger Sandra Molden, men Sandy Molden. De klarer ikke bestemme seg for om de skal si Sendra eller Saandra, så jeg foretrekker faktisk Sandy nå. Ikke klarer de å rulle r'en heller.. 

Nye regler. Alt er jo strengere, med innetider, banneord blablabla.. You name it! Å vise fingeren er jo bare helt vilt å gjøre her, jeg vet ikke om det er fordi jeg er utvekslingsstudent eller om det er fordi det faktisk bare er drøyt? Morsomt er det ihvertfall

Lørdager = filmkveld. Enten du går på kino eller ser en film hjemme, så er du fort i senga rundt 00.00 uansett. Stor kontrast fra livet i Norge, hvor det var par10 evry weeknd liksom :D 

Tror vel det summerer det meste. Ha en fin lørdag, vi blogges

Grøt/Grit

  • Skrevet 21.10.2014 klokka 23:18
  • Kategori:Blogg

Så siden sist (som er en liten stund siden, men jeg vært ganske så opptatt) så har jeg blant annet vært i Illionis, til nå min 6. stat som jeg har besøkt. Jeg var der og besøkte min gode venninne fra Norge, Maren. Vi har jobbet sammen på Quality, så har vi holdt kontakten siden det og når vi først kom hit så fant vi ut at vi ikke bor sånn veldig langt i fra hverandre. Så jeg var med henne på skolen, både senior football night og senior soccer night, bonfire, vi lagde grøt/grit som amerikanerne likær å si det, snakket masse norsk, museum, var på en liten sightseeing runde i St.Louis og jeg koste meg så utrolig mye. Var så morsomt når vi først så hverandre, så var det bare super rart å prate norsk, men det gikk smude-smuudesen etterhvert! Ble noen utrolig lange dager med tanke på at jeg kun var der fra onsdag kveld og måtte dra lørdag ettermiddag. Satt noen timer på toget uten mobil, for den måtte jo selvfølgelig dø når jeg trengte den som mest.. Så på søndag var jeg på to haunted houses i Kansas City. Gamle bygninger som har blitt renovert på innsiden, lagd til store labyrinter med masse skremmeeffekter. Dessverre var dette ikke sååå skummelt som jeg hadde håpet på, men så absolutt verdt det. Er faktisk en av de skumleste haunted houses i Amerika, så det er jo kult. Fikk også sett verdens største/lengste slange.


♥ Overlykkelige over å endelig få spise grøt igjen  

Så idag skal jeg faktisk på karriere-konferanse i 2 timer for å få samla litt ekstra credit til to av klassene mine! Det er så latterlig digg med amerika, er at de faktisk gir deg noen ganger muligheten til å gjøre noe ekstra, sånn som denne konferansen, også får du ekstra poeng = bedre karakterer. Så hasta la vista, blogges :D 

♥Pakke♥

  • Skrevet 10.10.2014 klokka 03:52
  • Kategori:Blogg

Wææ, idag fikk jeg min etterlengtede pakke fra mamma & pappa. Har gledet meg så utrolig mye til denne pakken, men når jeg åpnet den kom det ikke annet en tårer og et snev av hjemmelengsel. Tanken på at jeg er så langt borte fra familien min, men også kun en dag med reising - er så utrolig rart. Jeg vil jo ikke se familien min før mai eller faktisk komme hjem før juni. Wææ, jeg blir gæren!!! Skjønner nesten ikke selv at dette er livet mitt for akkurat nå, så da ble det for noen biter av firkløveren og en liten melding til mamman min

WÆÆÆÆÆÆ!!! 11.3 kg lykke

Deilig syn! 

Tålmodigheten ble satt på prøve med å veksle mellom å ta bilder, gråte litt og pakke ut! 


Ord kan ikke beskrive lykken jeg følte når jeg åpnet pakken! Sjokkis, tamponger, grøt, nødvendig sminke, vinterklær & pakker

Familien fornøyd med gaver. Sløyfer, ostehøvel, skilt og Charlie Brown-kopp. Vlillebror er oppkalt etter Charlie Brown og pappa har jo en snoopy-tatovering, så bedre match på den fronten, får man vel ikke! Lillesøster fikk også litt sminketing. Alle var super fornøyde etter en litt lang uke og sender stor takk til mamsen & papsen.

Det kjentes også litt ekstra da jeg fikk melding av farfar at han savnet meg. Det gjorde virkelig uka mi! Selvom jeg vet hvor mye jeg betyr for han, satt deg seg skikkelig i meg når jeg fikk den meldinga. Er så takknemlig for en så fantastisk familie jeg har

Mitt lille land

  • Skrevet 07.10.2014 klokka 05:18
  • Kategori:Blogg

 








Elsker å se på disse videoene når hjemlengselen kommer snikende på og jeg trenger et lite stykke av Norge igjen. Landet som jeg er så uendelig stolt av. 

 

Homecoming

  • Skrevet 06.10.2014 klokka 00:45
  • Kategori:Blogg

Så denne uka var jo som sagt homecomingweek, så vi kledde ut hver dag - noe som blir litt vanskelig når været er vanskelig. På onsdag var jo Australia/Safari, der gadd jeg ikke bry meg sånn veldig. På torsdag var det Canada/Kaldt, og med rundt 25 grader ute fristet det ikke spesielt å dra på seg uggsa og kåpa for så å dra på skolen, så der ble det heller ikke så mye fra min side. På fredag derimot var det full outfit, hvor jeg og mine to gode venninner lagde tutus - altså skjørt. Glemte å ta bilder av dem da.. Så vi hadde bare halv dag, noe som var super digg. Så dro vi å så på paraden, Kelsey og jeg. Etter det, spiste vi litt mexicansk for så å bowle to runder, noe jeg var overraskende god i. Har aldri ordentlig spilt uten de hjelpe sidene, så plutselig knuste jeg Kelsey med over dobbelt så mange poeng (stolt ja). Etter det dro vi hjem, skiftet litt, spiste litt og kjørte rundt før homecoming kampen sto for tur. Det betyr ekstra show med kroning av homecoming queen & king. Så var det å spise litt til, slippe av noen gutter på homecoming-dansen som var på parkeringsplassen på skolen i rundt 10 grader med iskald vind, så jeg, Kelsey og Amber dro heller hjem til meg.

 

Guttene i Entertainment & Sport Marketing klassen min, hvor jeg er den eneste jenta. Super morsomme gutter som alltid liker å vise seg fram litt ekstra! 

Jentene i engelsk klassen min og Kelsey. Vi spiste pizza, godteri og så på film.

Paraden! 

Aleah, Kelsey & meg



Kelsey før hun ble knust i bowling

Homecomingweek var ihvertfall super morsomt, men også litt slitsomt. Hadde jo prøver og lekser, pluss at det var storm to dager med tornado advarsler.. Merker at kroppen min ikke tåler alle temperaturforandringene, så i går var jeg bare hjemme hele dagen og det samme idag. 

"Welcome to America"

  • Skrevet 02.10.2014 klokka 05:03
  • Kategori:Blogg

Her i Amerika har jeg fått oppleve litt av hvert, som jeg nok vanligvis aldri ville fått opplevd i Norge og ihvertfall ikke på så kort tid. Som sagt, på fredag gikk jeg inn på jente doen og der hadde noen røyka weed midt i lunsjen på nærmeste doen til kantina. Dette er vel mer vanlig, for når jeg løp super gira og fortalte de andre om hva jeg akkurat hadde opplevd - nikker de likesinnet og kommer med den ironiske "Welcome to America, Sandy"

Idag fikk jeg også oppleve en av Amerikas solskinn sider, hvor jeg må nevne at dette var dagens andre slåsskamp.  Det starter med at en gutt (la oss kalle han gutt A) på bordet mitt reiser seg opp, går rett til et annet bord og starter å slå gutt B i ansiktet. Gutt B hadde kommet med flere kommentarer om moren til gutt A og det lot ikke gutt A gå forbi, noe som er så typisk amerikansk. Det endte med at kantinevakta fikk stoppet gutt A, som kjekk og greit roper "IT WAS WORTH IT!", før han blir fraktet bort. Der sitter jeg sjokkert over hvordan dette skjedde uten noen slags forvarsel og hvor lenge det faktisk varte."Welcome to America, Sandy."

Jeg bor jo i en veldig liten by, som vil si at de ikke har mye penger og flere har hatt en tøff oppvekst. Folk slenger med leppa til hverandre og kommer med unødvendige kommentarer, spesielt om hverandres familier.. Flere tar jo selvfølgelig dette veldig personlig, noe som igjen ender med slåsskamp. Det er ikke bare ungdom, gutter eller jenter, men voksne også. Jeg har opplevd flere intense krangler på walmart allerede. Det er også flere her som driver med narkotika, hvor flere er rusa bokstavelig talt 24/7, hvor foreldrene ikke bryr seg. Og det er der jeg tror problemet ligger, at foreldrene ikke bryr seg nok og at barna ikke lærer eller vet hva respekt for et annet menneske faktisk betyr. Jeg må bare si at det er dessverre ikke bare i min by hvor det er sånn, men i store deler av landet. Bildet under sier vel sitt. 



Jeg er ihvertfall utrolig glad for at jeg er født og oppvokst i et så trygt land som Norge, med så trygge omgivelser og gode foreldre. Og ja, så lenge jeg holder kjeft så er jeg vel trygg jeg også ;) Jeg har ihvertfall lært hva jeg ikke skal si til folk og hvor mye respekt for et annet menneske har å si. Jeg må også legge til at det også er så mange gode mennesker der ute og at jeg faktisk alltid er trygg. Så det var dagens innlegg og hard reality talk fra meg.

MÈJICO

  • Skrevet 01.10.2014 klokka 01:39
  • Kategori:Blogg

Så idag var det andre dag av spiritweek, så jeg og mine to gode venninner valgte derfor spontant å lage t-skjorter - noe som faktisk var super gøy! Vi syntes Mexico kom til å bli litt for kjedelig å bare putte på, så vi valgte en spansk vri. Hvordan vi "uttaler" ordet på spansk aka MÈJICO


Så først snurret vi t-skjortene slik at det så ut som en kanelbolle. Tok deretter masse strikker rundt og sprøytet maling over

Så var det bare å kna i vei! 


Amber godt i gang med sin t-skjorte

Kelsey & Amber ser seg fornøyde med resultatet

Jentene godt i gang med bokstavene! 

TADA, kjempe fornøyd med resultatet. Hadde en spontan og produktiv dag! 

Spiritweek/homecomingweek ser sånn her ut for min skole:

Mandag - Jamaica/Strandklær

Tirsdag - Mexico/Royals Baseball (super rar kombinasjon)

Onsdag - Australia/Safari

Torsdag - Canada/Vinterklær

Fredag - USA, Juniors/Hvitt, Sophmores/Rød, Juniors/blått, Seniors/Alle fargene. Etterfulgt av parade i byen og homecoming-game 

Lørdag - Homecoming

En super morsom uke. Kjempe gøy å selv bli testet kreativt, at vi faktisk gjør noe gøy på skolen. Så i morgen skal jeg igjen med disse to jentene og vi skal lage noe morsomt for fredagen - så stay tuned! 

Skjerpings

  • Skrevet 30.09.2014 klokka 05:13
  • Kategori:Blogg

Etter mye klaging, så tenkte jeg å oppdatere litt siden sist og jeg skal prøve å skjerpe meg med blogginga!

Idag har jeg faktisk bodd hos den nye fammen i tre uker. Jeg trives veldig godt!  Dagene går som sagt utrolig fort, hvor vi ikke er hjemme fra skolen før 16.00, så er det å gjøre litt lekser, dra på et sport arrangement eller gjøre noe gøy, før dusjen og senga. Jeg merker at jeg har mye bedre rutiner enn hjemme i Tønsberg. Her gjør jeg alt av lekser, jeg legger meg tidlig, er flink til å stå opp i god tid og det vises godt på karakterer. De har også et skolesystem som passer meg mye bedre enn i Norge. Her dømmes du også utifra innsats (lekser), ikke kun de to prøvene i året som er så og si umulige. Timene her går mye fortere, hvor alt er mye mer teknologisk, jeg har alle timene hver dag som gjør at du alltid henger med faglig og lærerne er flinke til å variere timene. Et lite minus med det er at du plutselig en dag kan ha et tonn med lekser til dagen etter, for de leksene de gir er ikke alltid like korte.. Et annet minus, er at det er utrolig lett å få en dårlig karakter. Hvis du har halve prøven riktig, så er det faktisk en F. 

Men ihvertfall, siden sist har jeg gjort litt forskjellig. Jeg har vært på flere fotballkamper og amerikanske fotballkamper. Jeg har prøvd meg på tennis (sesongen sluttet dessverre en uke etterpå), vært på pumpkin farm, prøvd nye resturanter/fast food kjeder, malt ferdig rommet, lært masse nye ord, fått nye venner, vært på kino, stripet håret (500 kr, hell-o), lært lillesøster nye hyggelige ord, fått oppleve lukta av weed på skoledoen (noe jeg kanskje aldri hadde fått opplevd i Norge, så snakk om begeistring) og det å jobbe virkelig hardt før en prøve og faktisk få noe igjen for det. Jeg er også nå midt i spiritweek, som vil si homecoming uka. Du må kle deg ut hver dag, så på fredag er det homecoming game og på lørdag er det homecoming. Jeg kan fortelle dere mer om det senere, men homecoming er dessverre ikke like morsomt her, som på andre skolen - så null date og full oppkledning på meg. 



Ei litta smakebit på morgensdagens outfit og innlegg som vil omhandle mer detaljer om spriritweek! 

Her i USA har også kreativiteten min og kunnskapen min blitt satt veldig mye på prøve - hvor jeg selv må løse problemer, som jeg vanligvis ikke ville gjort i Norge. Da vi kjøpte maling, brukte vi ca 10 minutter på å kjøpe alt, noe som ville tatt ihvertfall en time med mamma og pappa. På skolen har jeg flere fag hvor jeg må tenke på nye måter, enn det jeg vanligvis ville gjort og være mye mer kreativ. I algebra må jeg hele tiden bruke amerikanske metoder og formler, som er veldig vanskelig når du har vært vandt til noe annet i så mange år. Her bruker de fahrenheit i stedet for celsius, feet & inches i stedet for centimeter og meter, dollar i stedet for kroner, miles i stedet for kilometer osv. Det er kjempe krevende og jeg vet jeg kommer til å bruke lang tid på å komme inn i alle disse systemene - men jeg er optimistisk :D 

Om du har noen spørsmål, så legg gjerne igjen en kommentar eller send en melding på face. Jeg prøver så godt jeg kan å svare på alt av spørsmål i innleggene mine:) 

Uken som har gått

  • Skrevet 14.09.2014 klokka 19:39
  • Kategori:Blogg

Så denne uken har jeg da kommet meg mer på plass, i både familie og hjem. Været her er jo helt umulig å si noe på, hvor det går fra fuktig 27 grader til sure 13 grader dagen etter. Du vet aldri hvordan du skal kle deg og jeg air-condition har aldri vært så sentralt i livet mitt som nå. Uken som gått har jeg derfor ikke gjort sånn veldig mye. Har utrolig mye lekser og dagene går så utrolig fort. Nå er jeg allerede midt i september og jeg har kun 8.5 måneder igjen/268 dager igjen.. Haha, det høres både lite og mye ut. 

Familien jeg bor i har travle hverdager og liker å gjøre ting sammen. Så igår var det opp 06.00 for å se på lillesøster spille fotballkamp i en annen by som heter Belton. Belton er en by som de både har bodd i før og kommer mest sannsynlig til å flytte tilbake til. Ihvertfall, etter fotballkampen var vi innom både target, sports academy, en matbutikk og starbucks, før vi så spiste lunsj. Etter det dro jeg og vsøster til det obligatoriske EF-møte som var kun 10 minutter utenfor Belton. Der møtte jeg flere andre utvekslingsstudenter. Så på EF møtet opplevde jeg min første engelsk-norske flause. Jeg møtte en norsk jente og vi måtte jo selvfølgelig prate norsk. Så plutselig uten å tenke meg om klarer jeg å bytte ut "fordi" med because og startet å prate engelsk. Måtte ta meg litt sammen og ble utrolig overrasket over hva som nettopp skjedde. Jeg er jo vandt til å skype, og det har jo egentlig ikke vært et problem til nå. Men da er jeg som regel alene på rommet mitt og har akkurat chattet litt på norsk først. Jeg vet ikke hva som skjedde, men det var ihvertfall en helt ny følelse. Var flere ganger både jeg og Maren trengte hjelp til å finne ord på norsk. 

Etter møtet dro vi på Belton Fall Festival. Der var resten av familien, både bestefar, onkel og tante. Det var egentlig bare en liten gate, med boder som solgte litt av hvert og live country-musikk (<3). Etter å ha gått opp og ned den gaten 20 ganger, dro vi tilbake til target og så på applebee's for å spise middag. Har ikke ledd så mye på lenge. 

Alle utvekslingsstudentene som bor i nærheten. Maren er hun i rød bukse til venstre. 

Skolemessig har jeg byttet to fag. Jeg har nå en lettere matte, som går roligere og mer i mitt tempo. Har også byttet mytologi til Introduction to Law. Noe som er utrolig spennende, får også delt litt personlige erfaringer med tanke på at mamma er fengselsbetjent. Spansk er nok det desidert vanskeligste faget, med tanke på at jeg hadde en dårlig lærer i fjor og at de har et mye høyere nivå her. Det er også veldig vanskelig å skulle oversette fra spansk til norsk for så til engelsk, så ting tar litt tid. 

I morgen skal jeg prøve meg på tennis.Jeg vil prøve noe nytt, så da er jo tennis gøy å prøve i første omgang. Til vinteren skal jeg prøve meg på basketball og til våren på fotball. Resten av dagen skal jeg bare slappe av og male rommet. Har et knæsj blått rom, som nå skal få lov til å bli hvitt. Har jo heldigvis fått mamma og pappas oppussingsevner og det skal nå taes svært godt i bruk. Før og etter bilder kommer når ting er på plass.

Jeg skal også bli bedre å blogge (som alle bloggere sier). Nå som jeg er mer stabil følelesmessig, er trygg på familien og har det så utrolig mye bedre. Det er fler på skolen som faktisk har merket det på meg og jeg tror de hjemme også kan kanskje merke det. 

Home & Happy

  • Skrevet 10.09.2014 klokka 01:11
  • Kategori:Blogg

Så, jeg har en liten gladnyhet - jeg har byttet familie.

Det har vært en uventet og kjedelig start på utvekslingsåret, hvor jeg og vmor ikke kom like godt overns som forventet. Den siste uken har vi også kranglet endel, og jeg har følt meg veldig misforstått. Så som et lite lys etter en uke med mye følelser, spurte en jente som jeg har pratet litt med om jeg ville sove hos henne på fredagen. Vi har pratet siden mai, siden familien hadde en utvekslingsstudent i fjor. Vi hadde det utrolig koselig, og familien var helt åpne med at jeg kunne være hos dem så mye jeg ville. Eneste grunnen til at de ikke tok inn en ny utvekslingsstudent var fordi mellomste startet på high school. Så fikk jeg vite at de plutselig faktisk ville ha meg her permanent! Så igår tok jeg og mine vsøstre turen til der jeg bodde før og pakket alle tingene mine på 10 min. Spontant og utrolig morsomt.

Så familien den består av mamma Crystal, pappa Christopher, Charlie(7), Bayleigh(14) og Kellie (17). Vi bor ganske sentralt, kun 5 minutter fra skolen. Det er et stort hus og jeg deler øverste etasje med Kellie. Jeg har et stort rom og deler kun bad med henne. Det er også to hunder i familien, Abby og Molly. Alle er veldig aktive og Kellie har bil, så det er jo helt utrolig deilig.


Meg, vmor og vfar. 

Jeg har allerede fått oppleve masse med hele familien og trives så utrolig godt. På fredag dro jeg og søstrene mine på fotballkamp, på lørdag dro vi inn til en by som heter Belton og spiste der. Oldemoren dems døde natt til lørdag, det var forventet, så vi besøkte oldefaren. På søndag hadde lillebror bursdag, så vi spilte lasertag og spiste pizza. Både i dag og igår gikk til en katolsk begravelse. Jeg fikk meg også litt av en opplevelse i går, da jeg uvitende gikk inn i kirken hvor kisten var vid-åpen. Jeg har aldri sett en død person og jeg var heller ikke forberedt, så jeg ble helt satt ut og måtte ta meg turen ut. Selve begravelsen var veldig spesiell og fin, hvor jeg måtte ta meg selv i å ikke gråte noen ganger. Så alt i alt - noen veldig fine dager! 

Siden sist

  • Skrevet 31.08.2014 klokka 22:41
  • Kategori:Blogg

Jeg vil først og fremst beklage for at jeg ikke har blogget i det siste, men jeg føler jeg har en god nok grunn til det. Jeg har tenkt mye frem og tilbake, men kommet fram til at jeg vil skifte familie og idag var dagen hvor jeg tok til motet og sa fra til min vmor.

Vi kommer veldig godt overens, men ting funker ikke som det skal. Det er kun meg og vmor, noe som vil si at jeg avhenger av kun henne. Vi bor 25 minutter utenfor byen, jeg bor i et annet skoledistrikt som vil si at det ikke går buss (i det hele tatt). Vi bor i et nabolag som kun består av to pensjonerte eldre par og en annen krigsveteran; resten er ubebodde hus. Jeg har ikke signaler på mobilen og vi har kun et vist antall internettminutter i måneden - når de er brukt opp, må vi bruke av "felles" internettet som vil si at det går utrolig sagte, som oftest har vi ikke nett. Jeg føler meg isolert.

Vmor er en dedikert person. Hun liker jobben sin og jobber gjerne en lørdag ekstra. Hver tirsdag må vi dra 05.15 (skolen starter 07.45), kun for at vmor skal få undervist sine elever før skolen starter. Det har også skjedd ganske ofte at jeg må vente til 17.00-17.30 når skolen slutter 14.55. Det høres kanskje ikke så ille ut, men når du er sulten og det tar enda en halvtime å kjøre hjem - så blir du ganske lei og frustrert etterhvert. Alt dette vil si at jeg må planlegge alle mine dager etter vmor. Jeg føler jeg har mistet friheten min og dermed litt av livsgnisten min. Det blir for mye å tilpasse seg etter. Men det er ikke kun dette som er problemet:

Jeg har nå snart vært her i 1 måned, og jeg sliter med å få venner. Jeg ser daglig bilder av de andre utvekslingsstudentene legge ut bilder på facebook av sine nye venner eller familie gjøre alle mulige aktiviteter. Og ja, jeg har vært heldig å fått noen nye venner, men de bryr seg ikke like mye som det andre gjør. De spør meg aldri om å finne på noe f.eks. De inkluderer meg ikke, de prater kun til meg når de ser meg. Og jeg skjønner helt ærlig ikke hva jeg har gjort galt? Jeg er jo like imøtekommende og utadvendt som de utvekslingsstudentene er? Jeg har venner hjemme som hele tiden gir meg råd om hvordan jeg burde gå fram, hvordan jeg burde aktivisere meg osv, og jeg vet de vil meg kun godt - men for meg er det sårende og frustrerende. Det er jo ikke det at jeg ikke prater med folk, tilpasser meg for å få meg venner eller er med på de sosiale begivenhetene, men jeg passer liksom ikke helt inn. Og jeg vil ikke starte på en aktivitet jeg ikke vil være med på, kun for å fylle ut tiden. 

De siste dagene har jeg ikke gjort mye, rettere sagt; ingenting. På onsdag sa kroppen min stopp, jeg var sliten og kroppen verket. Det emosjonelle gikk over til det fysiske. Jeg fikk lov på torsdag til å droppe skolen kun for å sove. Og det har jeg gjort ved hver mulighet siden det. Alt jeg gjør er enten se på serier, prate med familien eller spise. Jeg er utslitt. Jeg er lei. Jeg vil jo at dette skal være den beste tiden i mitt liv. Jeg har jo gitt bort mitt fantastiske liv hjemme i Tønsberg for et år her, hvor jeg til nå - ikke har fått noe igjen. Jeg ser ingen løsning på problemet. Jeg syntes ikke det er lett å måtte gjøre noe så drastisk, men det er noe jeg må gjøre og det fort. 


Phil Dunphy

Men jeg vil at dere skal vite at jeg har det bra, men ikke like bra som jeg burde. Og jeg skal bli bedre på å oppdatere dere fra nå av. Prosessen er jo igang, så det blir spennende å se hvor veien går videre. Jeg er positiv og har ikke mistet motet enda. Dette er tross alt mitt år og jeg vet jeg har mange som støtter meg. Jeg setter veldig pris på om dere heller legger igjen en kommentar her, enn at innboksen min bli fylt opp av støttemeldinger

Senior Sunrise

  • Skrevet 23.08.2014 klokka 23:55
  • Kategori:Blogg

Dagen startet tidlig igår hvor jeg måtte opp 05.30, full dag med skole fra 07.45 til 15.00, så bar det hjem og pakke, før vi så på årets første ordentlige fotballkamp. Kampen var utrolig spennende hvor begge lagene jagde hverandre gjennom hele kampen, men på slutten begynte vi å surre og måtte innse nederlag. Det er ganske spesielt hvordan den high school-spiriten funker. Vi studentene STÅR nemlig under hele kampen på det samme stedet og tar push-ups/squats tilsvarende hvor mange poeng vi får. Alt dette gjør vi for å "støtte" laget vårt, noe som er litt slitsomt etter nesten 3 timer.

Maddie, Katie & meg med malte ansikter tilsvarende skolens farger - rødt, hvitt og blått!

 

Så dro vi alle til kirken, spiste pizza også dro til walmart for å hamstre mat for natta. Så var vi en liten tur innom Maddie, før det bar til parkingsplassen på skolen hvor truckene var linet opp og country-musikken på full guffe. Etter litt frem og tilbake, ble truckene parkert i en sirkel og vi seniorene satte oss i en sirkel i midten. Vi fikk sang av en annen utvekslingsstudent som heter Diego, som var helt sykt flink til å synge. (Jeg er utkonkurert allerede, yey). Så etter flere timer med ingenting og en svipptur innom Taco Bell, bar turen videre til en powernap i bilen til hun ene. Vi la ned setene, proppet bilen full av tepper og puter før vi sov i ca 2 timer - da var klokka nemlig 05.30 og sunrise var about to begin. Alle tok en donut, satte seg i en sirkel og ventet egentlig kun på at bildene kunne bli tatt før vi alle kunne vende nesa hjem til senga. En veldig spesiell natt som de fleste seniorene gidder å gjennomføre, hvor ingen egentlig har peiling på hva poenget er (utenom å "se" sunrise da, selvfølgelig) - men hyggelig var det!

Så nå gjenstår det bare å få tatt igjen noen timers søvn:)

Mitt syn på Amerika

  • Skrevet 22.08.2014 klokka 02:50
  • Kategori:Blogg

Jeg tenkte å fortelle dere om litt av hvert av hvordan min hverdag er her i Clinton og hvordan min oppfatning av USA er til nå.

 

Matvaner:

Her kommer man ikke foruten. Folk er sååå usunne her..  Jeg ser flere hver dag som kommer inn til første time med McDonalds-kopper fylt opp av cola eller milkshake. Kantinematen er som en middag, hvor alt mulig av forskjellige middagsretter til servert HVER DAG. Så drar gjerne de fleste innom en av denne lille byens fast-food kjeder og tar med seg litt av hvert hjem før middag, her er det en fast-food resturant alltid i nærheten. Men det skal de ha, mange amerikanere er faktisk veldig veltrente. Det inntrykket jeg har fått så er du enten tynn eller feit. Med mine matvaner så går det veldig fint, spiser mye mer usunn mat ? men nesten ikke noe godteri. Taco Bell har blitt en favoritt, hvor det ene og aleine kan være en god nok grunn til å ta seg en svipptur om dammen.

 

Dating:

Her er det mye rart. De fleste amerikanere dater, altså du blir spurt ut på date og da dater dere offisielt. De fleste er sammen i kun noen måneder/uker før de gjør det slutt og vips - så har de funnet seg en ny i løpet av uka igjen. Jeg har merket det med guttene at de flørter uansett om de har kjæreste eller ikke.

 

Lappen:

Jeg forventet jo å ta lappen ganske kjapt her, men ting går jo selvfølgelig ikke min vei. Jeg må først ta en test før jeg kan virkelig starte og øvelseskjøre, så kjøre i seks måneder før jeg kan ta lappen.  Utrolig dumt med tanke på at jeg bor på landet i et nabolag med 5 andre personer..



Clinton:

Jeg bor jo ikke egentlig i Clinton, heller ikke i skoledistriktet. Jeg bor i Deepwater som tar 20-25 minutter å kjøre fra. Så derfor er min frihet ganske begrenset, jeg må nemlig vente på vertsmor ved en hver anledning og er avhengig av henne. Selve byen er ganske liten og øde, men har jo selvfølgelig alt mulig av fast-food, stor walmart, søt liten kino og bowling. Clinton har jo selvfølgelig ingen ordentlige gode klesbutikker i mine øyne, så må kjøre en god stund før jeg kommer til et ordentlig kjøpesenter.

 

Klesstilen her:

Stilen er mildt sagt veldig annerledes enn det den er fra Norge. Her så er det vanlig å ha på seg kun en t-skjorte som de har fått i sammenheng med skolen og en bukse med god sleng rundt anklene. Hvis ikke er det også veldig vanlig å gå i gymtøy, siden de fleste av oss har faktisk gym hver dag. Det er også noen av dem som går med cowboystøvler og har store beltespenner, men heldigvis ikke så mange av dem. Det er en ganske stor overgang fra Norge, hvor det man har på seg betyr litt. I Norge kler man seg mildt sagt mye finere.

 

Skolen:

Skolen er en ganske ny skole med en mye mer avansert teknologi som blir brukt, enn det vi hadde hjemme i Norge. Eneste som er på skolen er at de har blokket alt av sosiale medier og du må alltid skrive for hånd. Lærerne på skolen er utrolig flinke, hvor de er veldig engasjerte i at du skal lære og er alltid godt forberedt. De legger timene opp veldig variert også, men alltid med en plan ? noe som gjør skoledagene MYE lettere. Elevene på skolen er hyggelige og imøtekommende, men skulle gjerne fått litt bedre tid til å bli kjent med folk. Her så har du nemlig 5 minutter mellom hver time på å løpe fra det ene klasserommet til det andre på andre siden av bygget. (Ja, vi har kun 5 minutter på å skifte i gymmen og.) Mye er enda vanskelig, men jeg for god hjelp av de andre elevene og lærerne. F.eks. i spansktimen må jeg oversette fra spansk til engelsk for så til norsk, så det tar noen gang litt lenger tid enn det vanligvis ville ha gjort.

 

Sport:

Her er det jo veldig vanlig med idrett hvor alle trenere og lag stiller opp for hverandre. Til nå har det bare vært treningskamper i amerikansk fotball og volleyball, og det er overraskende hvor mye folk som har stilt opp. Jeg kommer til å bli med på fotballaget til våren, og kanskje basketball til vinteren. Jeg har også blitt medlem av en klubb som heter DECA, som er en markedsføringsklubb hvor vi møter en gang i måneden. Jeg vet ikke helt hva det handler om enda, men jeg vil komme mer tilbake til det etter hvert.

 

Hjemlengsel:

Jeg har fått utrolig mye spørsmål om hjemlengsel. Heldigvis ikke  helt kjent på hjemlengselen enda, utenom de vanskelige dagene hvor alt kommer strømmende på engang og savnet av mamma og pappa blir stort. Jeg har heldigvis utrolig gode og støttende venner som respekterer at jeg ikke alltid har tid til dem, som alltid passer på at jeg har det fint og vil høre hvordan min dag har vært. Det setter jeg veldig pris på og det gjør at savnet minskes.

 

Deres syn på meg:

Jeg får faktisk daglig komplimenter på min aksent, som jeg egentlig ikke skjønner i det hele tatt og stusser like godt over hver gang noen nevner det. Jeg prater verken britisk, amerikansk, norsk eller australsk engelsk. Menmen, hyggelig er det jo.  Guttene gir meg litt av hvert av komplimenter, hvor jeg til og med har blitt bedt til prom (som er i mai vel og merke). De fleste syntes også det er veldig gøy å høre om livet mitt i Norge, noe jeg syntes er veldig gøy å svare på.

 

Hvordan jeg har det nå:

Jeg har det bra. Jeg skulle ønske ting var litt annerledes og håper at jeg vil få det enda bedre. For dette er trossalt mitt år, hvor jeg skal oppleve og det så bra som mulig.


Hvis dere har noen spørsmål, så send meg gjerne en melding eller legg igjen en kommentar!

 

Missouri State Fair

  • Skrevet 18.08.2014 klokka 05:33
  • Kategori:Blogg

Idag dro jeg og mom til Missouri State Fair som holder vært år i den lille byen Sedelia. Det handlet egentlig bare om å spise sikkelig usunn mat, se på alt fra premiegriser til trucks og for barna å ta karuseller. Litt som Tønsberg Messa, bare at harryfaktoren var mye høyere. Konserter var bytta ut med truck-show, hvor de konkurerer i å kjøre lengst med mest last... Men de hadde de samme indier-ponchoene som ingen kjøper og de store bamsene ingen vinner, så da kom nostalgien og savnet av Tønsberg Messa

Haha neida. Her er ihverfall dagens bilder! Nå skal jeg gjøre meg klar for ny skoledag og ønsker alle medelever hjemme i Norge en god førsteskoledag:):)

My Schedule

  • Skrevet 17.08.2014 klokka 05:36
  • Kategori:Blogg

Vil takke for all støtten jeg fikk fra forrige innlegg. Jeg har det fint altså, hadde bare en dårlig dag. I går var mye bedre, alle medelevene tok mer kontakt og jeg satt tilogmed med de nye "vennene" mine under en før-fotballkamp. 



Her er da min timeplan for året som tok en evighet å lage, det vil bli noen endringer etter jul. Legg gjerne igjen en kommentar/send meg en melding om det er noe dere lurer på med fagene eller om dere bare vil at jeg skal legge ut full beskrivelse av alle fag? Fikk ihvertfall tommel opp av rådgiveren på greven, så det var jo ganske greit! 

Vil også benytte anledningen til å gratulere min kjære storebror/sjef med dagen♥ Håper dagen din har vært super fin og du koser deg masse i morgen med mams & paps. Ilu♥♥♥

Første dag på skolen

  • Skrevet 15.08.2014 klokka 00:46
  • Kategori:Blogg

Har du noen gang kjent på den følelsen av å være "hun nye"? Hun som går rundt aleine på skolen, som ikke tørr å spise skolelunsjen sin fordi hun har ingen venner i kantina? Vel, idag var det meg.

Jeg var først ganske spennende i alle de forskjellige timene (totalt 7 hver eneste dag), hun jenta fra Norge som bor med isbjørner og spiser rå hel fisk til middag hver dag, men etter de var ferdig med alle spørsmålene var jeg ganske kjedelig i forhold til de andre gamle vennene.

Opplevde en greit kjip situasjon idag, da jeg endelig hadde blitt bedre kjent med en jente og vi gikk sammen til kantina. Satte oss ned på et bord sammen, med fler, og jeg gikk videre til kantina for å få mat. Jeg står i køen, snur meg og der står veska mi aleine på bordet. Wow, for en følelse! Jeg ble forlatt uten forvarsel av noen yngre folk jeg engang ikke likte spesielt godt. Så jeg gikk tomhendt ut av køen (jeg var utrolig sulten), inn til rådgiver og vi fikk fikset litt ting.

Problemet er nemlig at jeg går kun i klasse med de som er yngre, siden alle de andre seniorene har allerede tatt de fagene jeg har. Så etter lunsj ble ikke dagen særlig bedre, hvor jeg ikke skjønte mye i mattetimen og i gymtimen var det selvfølgelig bare freshmans AKA 9.klassinger som fniste, hvisket og pratet tydelig om hun store jenta som satt aleine bakerst... (Nesten litt komisk, men utrolig deprimerende)

Nummeret på antall venner jeg fikk idag!

Jeg kan ærlig si jeg aldri har opplevd dette før. Være så aleine. Og jeg er ikke akkurat sjenert. Så forhåpentligvis blir morgendagen bedre:) Skal prøve å bytte noen fag og komme på bedre tanker!

Pentagon & The Capitol

  • Skrevet 12.08.2014 klokka 04:12
  • Kategori:Blogg

Wow, jeg har hatt en helt utrolig dag her i Washington. Vi startet dagen veldig tidlig i Pentagon og fikk en privat guidet tur der. Dessverre var det ikke lov til å ta bilder der, men det var virkelig helt fantastisk. Vi fikk se stedet hvor flyet kræsjet 9/11 og lærte veldig mye.

Alle bildene fra idag!

Så dro vi til The Capitol og vi fikk igjen privat guidet tur - som vil si null kø, ekstra omvisninger til rom de andre turistene ikke får se og ekstra god tid. En virkelig fin tur, og det kommer fra en som egentlig ikke liker guidet turer..

Bilder fra i går!

Så i går var jeg og mom rundt på alle memorialene. En fin liten tur hvor vi så de kjente stedene, f.eks the reflecting pool eller statuen av Abraham Lincoln. Så vi har hatt noen veldig lange dager, hvor jetlagen virkelig kjennes. Har allerede kommet godt inn i engelsken og møtt masse nye utrolig hyggelige mennesker. Har også fått smakt på Georgetown Cupcakes kjent fra programmet D.C Cupcakes - og ja, de lever virkelig opp til ryktet sitt og er like gode som de ser ut som på tv.

I mellom alt dette har vi også vært på et party, spist middag på resturant, kjørt oss vill alt for mange ganger og vært på båttur. Så nå er jeg veldig klar for senga, selvom klokka bare er 22.00 her borte. I morgen skal vi nemlig til Pentagon igjen for en sermoni, hvor en veldig hyggelig dame som heter Karen skal få sin tredje stjerne! Så vi blogges:)

Washington DC

  • Skrevet 10.08.2014 klokka 20:49
  • Kategori:Blogg

Jupp, jeg er i Washinton! Vi er her for å være med å feire en venninne av mom som skal få en tredje stjerne til sin uniform innen millitæret. Det er ganske stort her i USA, siden det er kun 5 andre damer i verdens som har dette. Så på tirsdag skal vi være med på en sermoni i pentagon!

Så i går fly vi fra Kansas City 07.30 og var her i Washington rundt 11.00. Så dro vi på et shoppingsenter (som selvfølgelig var drit svært) og shoppet der i noen timer. Så dro vi til et vennepar av mom, som har tidens sykeste hus rett ved en innsjø. Vi pakket ut også kjørte vi videre for å spise middag hos noen venner. Så idag skal vi på sightseeing rundt i Washington! Elsker Washington allerede

Finally home

  • Skrevet 07.08.2014 klokka 22:58
  • Kategori:Blogg

Endelig fremme! Det ble selvfølgelig masse styr med flyet fra New York til Kansas siden det var storm i Kansas, så jeg var ikke her i Clinton før rundt halv 5 i natt. Ble møtt av min vertsmor og søster, min søster bor 2 timer unna her dessverre. Mammaen vår dro tidlig på jobb, så jeg og vertsøsteren min sto sent opp, spiste på subway og besøkte skolen min. Da fikk jeg vite at jeg faktisk fikk bli senior - det betyr homecoming, prom og graduation. Det var litt usikkert i starten, så jeg er super happy!

Vertsøsteren min måtte hjem til seg, så nå er jeg egentlig bare hjemme uten vertsmor, siden hun fortsatt er på jobb. Heldigvis har vi to hunder, så jeg har masse selskap.

Et lite bilde av meg og Gigi. Hun bjeffer for alt - hele tiden..

Så nå gjenstår det å få pakket ut, delt ut litt norske gaver, spise middag og fått pratet litt med mom.

Goodbye

  • Skrevet 06.08.2014 klokka 11:07
  • Kategori:Blogg

Da sitter jeg på flyet klar for en lang dag med 11 timer fly, totalt tar det 24 timer å reise.. Hatt en utrolig trist avskjed med mamma og pappa som endte med at jeg fikk både et glass vann og en serviett av personalet på gardemoen.

Verdens fineste jenter!

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for all støtte, meldinger, gaver, kort og klemmer. Det betyr så utrolig mye for meg! Vi sees om 308 dager:)

Min kjære pappa

  • Skrevet 06.08.2014 klokka 00:11
  • Kategori:Blogg

Idag fyller du 49 år, store gutten:)  Du er virkelig verdens beste pappa - du har ikke bare sydd din egen bunad, laget ditt eget armbåndsmerke, er en handyman ut av milde - du er også morsom, feminin, smart, kranglete, sprek, har alltid altfor mye energi og noen til tider litt for dumme ideer. (Jeg minner turen hjem fra afterski, hvor pappa tenkte det var fint å ta meg på ryggen ned på bakken med slalomski. Det endte med operasjon og brekt ankel) Jeg vet at dagen din kanskje ikke blir til det optimale med tanke på at jeg drar, men jeg vet at du vil få det helt fint. Vit at jeg vil tenke på deg ofte og kommer til å savne deg helt ekstremt. Jeg er utrolig glad i deg og stolt av å være din datter. 

Gratulerer så mye med dagen, mi padre. Vi sees snart!:) 

En uke

  • Skrevet 29.07.2014 klokka 19:12
  • Kategori:Blogg

I dag er det en kun en uke igjen til jeg drar! Denne sommerferien har virkelig gått fort, jeg vet ikke om det er fordi jeg har så fine venner og familie til å nyte tiden med, eller fordi jeg gleder meg sånn til å dra. De siste dagene har jeg holdt av til å tilbringe tid med venner og familie. Til fredag skal jeg ha en avskjedsfest med mine nærmeste venner og jeg gru-gleder meg. Jeg vet det blir siste gang jeg ser flere av dem og en siste kveld med alle vennene mine samlet.. 


Det har ikke gått helt opp for meg at jeg faktisk reiser snart. Reisefeberen har ikke kommet enda, jeg har hatt fire år på å forberede meg til denne dagen - dette året. Mye av grunnen til dette er at hun som blir min mamma, var i hovedsak min støttekontakt. En uke etter søknaden min var ute, bestemte hun seg for at jeg kom til å passe inn i Clinton High School og at det var kun familier i nærheten som kunne velge meg - hun "reserverte" meg. Vi startet å prate på facebook, skypet litt og fant fort ut at vi kom veldig godt overens. Jeg sa ganske fort ifra at jeg ville bo hos henne og fikk etterhvert mitt ønske oppfylt. For ca en måned siden fikk jeg vite at jeg kom til å ankomme Kansas Airport (som ligger halvannen time fra der jeg skal bo) 21.30 den 6.august. Jeg har siden ringt EF hver uke, men de har ikke fått høre noe fra kontorene i USA om dette. Jeg fikk vite idag at dette var pågrunn av Maella's forandring fra støttekontakt/velkomstfamilie til min vertsfamilie. Jeg forventer å få en telefon imorgen om flybillett osv.. Dette er tydeligvis veldig vanlig for utvekslingsstudenter å oppleve, at ting går i orden en uke før avreise - så det er ihvertfall en liten trøst.

Hun jeg skal bo hos heter Maella, hun har to døtre som går på college og hun har akkurat skilt seg. Hun har to hus, to hunder, to biler (jeg får forhåpentligvis låne jeepen hennes om jeg tar lappen). Hun jobbet i militæret i over 25 år og er nå lærer på skolen jeg skal gå på. Hun er en veldig oppegående, aktiv og en morsom person som jeg gleder meg utrolig mye til å møte. Ja, det er kanskje litt rart at det kun blir meg og henne, men for meg er det viktigste at vi kommer overens. Og hvem har vel ikke sagt at en familie kan bestå av kun to personer? Jeg har ihvertfall ikke noe i mot det.

Om det er eventuelt noe du lurer på, så legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet! 

 

Les mer i arkivet »Mars 2015 »Februar 2015 »Desember 2014
Sandra Molden

En 17 år gammel jente fra Tønsberg som bor i Missouri, USA som utvekslingsstudent året 14/15

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Fra RRH Webdesign
hits